Jeg tror deg ikke. Du sa at din kjæreste tok deg på fersken. At du ikke hadde noe valg. At dere hadde to vanskelige kvelder. At hun var hard først, også ble hun myk. At hun ikke engang spurte om du hadde fått følelser for noen andre. At hun bare spurte hvor lenge det hadde vart. At det er derfor du ikke kunne fortsette med meg. Hvis du skulle gitt dette en sjanse - så måtte du kutte all kontakt med meg. Men jeg tror deg ikke. Du sa at du hadde nølt. Ikke visst om dere skulle fortsette forholdet. Jeg tror deg ikke. Jeg tror du gikk fra meg, på grunn av ett dårlig kyss. Også ble det lett for deg å legge alt på henne. Jeg tror ikke kjæresten din vet noe som helst om meg. Jeg tror ikke du har fortalt om oss i det hele tatt. Jeg vet ikke hvor min intuisjon begynner og manifestasjon slutter. Jeg vet bare at jeg ga deg alle de riktige brikkene. Jeg ga deg den ultimate løsningen. Jeg tror at min reddsel for at du skulle våkne - og hvordan jeg uttrykket den - ga deg den perfekte veien ut. Istedenfor å gå inn i deg selv. Undersøke hva det var som gjorde at vi ikke passet sammen der. Så gikk du rett og slett stien som jeg så elskverdig la frem for deg. Du sa at du hadde blitt tatt på fersken av kjæresten din. At du ikke hadde noe valg. Jeg tror du hadde et valg. Jeg tror at du tok et valg. Jeg tror at du valgte å gå fra meg.