Hva betyr det å holde seg for god for? Hva betyr det - at jeg er bedre enn dette? Hva betyr å ha verdi? Selv-verdi? Hva betyr å ikke la mennesker leke med følelsene mine? Hva betyr å ikke gå inn i relasjoner som helt objektivt fra utsiden - forteller en historie om utroskap og forræderi? Hva betyr det å verne om seg selv? Laika spurte: "Hvorfor har du latt deg selv bli utnyttet økonomisk?". Fordi du lar deg. Du har latt deg. Du velger. Du gjør. Noe for noe. Fordi prisen du betaler er så uhorvelig mye større enn det du får igjen. Fordi du tar til takke. Du tenker - jeg skal være glad for det jeg får. Og jeg vil ikke takknemligheten til livs. At jeg kan være takknemlig for ektheten i øyeblikkene - når datteren min løper barbent over gresset med venninnen sin og plukker markjordbær i hagen, mens jeg ligger i "thread the needle" på matta på den samme gressplenen. Øyeblikket. Så takknemlig for akkurat det øyeblikket. Lukten av sol. Lyden av sommer. Og lette regndråper i luften. Det er ikke takknemligheten jeg vil til livs. Men det å ta til takke. Som om jeg ikke kan mer. Ikke kan ta imot noe mer. Enn smuler. 

Hans evinnelige utsettelse. Min tålmodighet.

Min evne til å "bare elske". Hva betyr å bare elske? Hva er kjærlighet når det kommer fra noen som ikke elsker seg selv? Hva er verdi når du gir deg selv hen til verden som verdiløs?  hva er verdi når du selger deg gratis? Det er energi selv i penger. Det handler ikke om å være opptatt av metarialisme. Det handler om å ikke ta på alvor at det betyr noe for mennesker. Å slåss for noe. Å måtte betale dyrt. Å måtte anstrenge seg. Vil du anstrenge deg? Hvem vil du anstrenge deg for? Eller for hva? Kanskje, bare kanskje burde du anstrenge deg for å se din egen verdi? Bli kjent med den? Hva kan jeg gi i dette livet? Hva får jeg til å gi i dette livet? Foruten gode samtaler, foruten emosjonell støtte, foruten å se andre, foruten å gi av meg selv. Hva metarielt kan jeg tilby verden? Hvilken trygghet finnes i min havn? 

Anneli sa at du hadde vært her. Hvis jeg hadde hatt eget hjem, og bare åpnet døren. Bedt deg komme inn. Jeg vil ikke tro på det. Jeg vil ikke tro at det til syvende og sist handler om det materielle. Konflikten er i gang. Hva vil jeg oppnå? Hva vil jeg ta til takke med?

Fra underdanig til sterk. Jeg satt på sengen til datteren min, ryddet i leketøy. Det var stille på rommet, barna var i stua. Jeg kjente det som en vegg som kommer nærmere og nærmere mellomgulvet. Jeg kjente det. I stillheten. Han tittet inn på rommet fra siden, lurte på om jeg trengte hjelp. Jeg sa rolig "nei, jeg har et moment her, bare la meg fortsette". Han gikk igjen. Jeg ble alene.

Også løsnet sløret. Som om noen tok av et lag. Varsomt, langsomt, bevisst og sikkert. Ingen vei tilbake. Ikke lenger noen ønskedrøm eller illusjon eller tanke. Fordi det jeg ønsket meg, det jeg trodde på, det jeg drømte om, det jeg tolket inn i alle øyeblikkene, det jeg ville - det har aldri fantes noe annet sted - utenfor mitt eget hode.

Hun har aldri (les aldri!) hatt en intensjon om å velge meg. Og det hadde ikke han før henne heller. Ingen av de vil det mennesket jeg er - det er bare spennende. Interessant. Annerledes. Det er alt det er. Det er ikke verdt hverdagen. Det er ikke verdt timene. Det er ikke verdt et møte med barna. Det er ikke verdt åpenhet med andre. Det er i alle fall ikke verdt et liv. 

Jeg tar det inn, der jeg sitter på sengen til datteren min. Og jeg lurer på hvor mye jeg lærer henne om hennes egenverdi. Jeg innser at det ikke finnes noen jeg kan ringe nå for å få bekreftelse på hvem jeg er - den viktigste stemmen i kveld er meg selv. Det er jeg som bestemmer- hvem jeg tillater å komme nær. Komme under huden nær. Det er jeg som bestemmer hvem som forblir på utsiden. Det er bare jeg som kan beskytte meg. Det er ingen andre. 

Kjevene hviler. 

Barna kommer tranmpende inn fra stua og fyller opp rommet med dans og latter. 

Jeg beveger meg langsomt ut i gangen. Ingen behov for å smile. Ingen behov for å spenne kroppen. Jeg bare observerer. Hun som har verdi. Jeg observerer henne, undrende på hva hun kommer til å gjøre nå. Hva hennes neste steg skal bli. Jeg skal følge henne.